Dette gjesteinnlegget er skrevet av Kjell Arild Welde, en av bidragsyterne på SNL.no. Jeg ba ham skrive om sin opplevelse av leksikonet. Resultatet kan du lese her. Du finner bloggen hans her og kan følge ham på Twitter her.
Det begynte for noen år siden. Kona skulle på kurs. Hun skulle lære om Blogg og Wiki og andre nye nett-tjenester. Biblioteket hun jobber i har alltid vært foran i utvikling sammenlignet med den skolen jeg jobber i. De hadde e-post, når vi skrev på papir som vi å la i hverandres posthyller. De hadde diskusjonsforum, noe vår skole ikke har og antakelig ikke kommer til å få. Og nå skulle de lære så pass mye om blogging at kom en låner og sier, blogg, så skulle de ikke svare: “Hæ? Blogg, hva er det for noe?” Tiden går fort, men jeg mener å huske at det ikke var mange månedene siden jeg hørte en lærer sa: “Blogg, jeg har hørt ordet, men vet ikke hva det er for noe.”
Og jeg visste heller ikke mye på den tiden. En WordPressblogg var jeg eier av. Det har jeg funnet ut i ettertid, men den inneholder bare kopier av tekster fra nettet. Jeg hadde nok tenkt å skrive ut tekstene og så la elevene skrive dem inn igjen. Det er heldigvis få som spør om det vi driver med i skolen er meningsfylt.
Kurset bibliotekarene fulgte har CreativeCommons lisens og det finnes kopier av kurset over hele verden på ulike språk. Jeg kunne derfor gjøre det til mitt og lage en egen kopi som jeg kunne bruke til mine elever. Det var slik jeg forsto det. Jeg tar derfor mot til meg – jeg husker forsatt det var ganske skummelt – og skriver til Jannicke Røgler og Helen Blowers, personer jeg ikke kjenner. Jeg får velvillige og raske svar. Jeg nevner dette for deres respons ble skjellsettende. Fra å være en passiv leser av e-post og overskrifter i VG, har responsen fra andre mennesker på mine små tekster på blogger og Twitter fanget meg inn i nettets verden. Og nå har det kulminert med at selveste Virrvarr, Ida Jackson har spurt meg om å gjesteblogge her på Lille norske.
Jeg var ikke den personen som fikk lest opp stilene mine høyt i klassen, for å si det forsiktig. Jeg var blant dem som tok støyten med å ta i mot de dårligste karakterene. Noen må være dårlige for at andre skal være gode. Det er grunnlaget for enhver konkurranse. At jeg nå finner en viss glede i å skrive, har med den frihet nettet gir. Jeg er ikke avhengig av en rektor som spiller rollen som redaktør og tar ansvar for at mine små frekke ytringer ikke kommer i skolens ukentlige avis. Jeg kan boltre meg fritt på mine blogger og norsklæreren med sin røde penn når meg heller ikke lenger.
Selv om jeg er en forsiktig nettbruker som ikke hiver meg ut i de mest kontroversielle diskusjoner, så forstår jeg dem som er skeptiske til å skrive på nettet. Jeg tenkte jeg skulle skrive om impedans på Wikipedia. Oppslagsordet fantes ikke på den tiden og jeg mener jeg vet veldig godt hva det er, og jeg hadde lyst til å prøve å skrive en enkel tekst om det. Jeg fikk en mail fra en Wikipedia-administrator som beskyldte meg for vandalisme. Jeg hadde skrevet: “Dildo i rompa” under Maslovs behovspyramide. Jeg vet, og forhåpentlig vet også Wikipedia-administratorene, det nå. Det går ikke an å legge ansvaret på en person for alt som kommer fra en ip-adresse til et nett som innholdet et dusin skoler. Løsningen er enkel, en lager et brukernavn og så er en i gang – på eget ansvar.
Nesten like enkelt som på Norsk Nettleksikon. Er det det Store Norske nå heter? Vent litt, nei, det er ikke like enkelt. Det første du blir spurt om er å komme med en levnetsbeskrivelse. Har du publisert noe i kjente internasjonale tidsskrifter eller er du bare en modig nettmaur som har forvillet deg inn her? Da kan du bare se å komme deg ut igjen. Dette er stedet for de kvalitetssikrede tekster. De fleste her har skrevet bøker og har høy utdannelse.
Den følelsen kunne jeg ha fått. Jeg gjorde ikke det. Mine små kommentar ble møtt av personer som har skrevet bøker, leser bøker og har høy utdannelse. Jeg ble ikke beskyldt for vandalisme. Jeg følte jeg bidro med noe. Selv om ordene var få, fikk jeg respons. I dag er det ikke mer en kan be om: oppmerksomhet og respons.
Takk for oppmerksomheten!
